ORLACS HÄNDE

Hadde premiere den 24. september 1924
Regissert av Robert Wiene
Med Conrad Veidt som Paul Orlac
Med Alexandra Sorina som Yvonne
Med Fritz Kortner som Nera
Med Hans Homma som Dr. Serral
Med Carmen Cartellieri som Regine
Original norsk aldersgrense: Ukjent
Budsjett: Ukjent

Tysk stumfilm, med skrekkfilm-legenden Conrad Veidt, skjemmes av langsomt tempo og et absurd plot. Absurditetene har riktignok en viss underholdningsverdi i seg selv, særlig mot slutten hvor ting virkelig blir tullete, men alt henger til en viss grad sammen (så vidt), bare man svelger Orlacs overdrevne mentale sammenbrudd og nevrotiske besettelse med de transplanterte hendene. Tematikken har dessverre mistet all kraft til å sjokkere, vemme eller skremme i dag så filmens verdi har utelukkende blitt kultur-historisk. Jeg så den lengste, restaurerte utgaven og jeg mistenker at filmen hadde vært tjent med mer aktiv bruk av saksen da mange scener drar ut for lenge i tid. Filmen har opplagte tekniske og artistiske kvaliteter, men jeg klarer bare å anerkjenne disse intellektuelt, mens jeg emosjonelt forblir kald. 4 poeng. Vurdert av Arne Kristian Lindmo (21.03.16) 

En stemningsfullt dvelende og vakkert lyssatt stumfilm, med nesten surrealistisk overspill. Men om faktene er voldsomme og ansiktene fylt med nesten absurde mengder smerte, selv til stumfilm å være, bidrar det til den litt overjordiske stemningen, godt hjulpet av lydsporet i den restaurerte utgaven vi så. Summen blir nært hypnotisk. Tempoet er lavt, men jeg trivdes med det ganske lenge - selv om det begynte å bli nok helt mot slutten. Bildene er godt komponerte og hele filmen preget av godt håndtverk og bevisste fortellergrep. Filmen begynner som et drama, sklir over til skrekk med antatt overnaturlige elementer, men ender som krim med psykologiske forklaringer for alt som har skjedd. Jeg kjøper ikke alt, men verdsetter forsøket på å komponere et innviklet plot med flere lag. 7 poeng. Vurdert av Thomas Overvik (21.03.16)