BLOOD FEAST

Hadde premiere den 6. juli 1963
Regissert av Herschell Gordon Lewis
Med William Kerwin som Det. Pete Thornton
Med Mal Arnold som Fuad Ramses
Med Connie Mason som Suzette Fremont
Med Lyn Bolton som Mrs. Dorothy Fremont
Med Scott H. Hall som Frank, police captain
Original britisk aldersgrense: Forbudt
Budsjett: $24,500

Blood Feast representerer en viktig milepæl i skrekkfilm-historien som den første splatter-filmen, som debuten til splatter-regissør Herschell Gordon Lewis og som den eldste filmen på den berømte "Video nasty"-lista fra 80-tallet hvor den også ble rettsforfulgt og forbudt. Så filmen har en klar historisk verdi samtidig som det er facinerende å se så mye blod og gørr i en film fra 1963. Dessverre så er filmen også svært dårlig. Skuespillet er aldeles fryktelig og både lydkvalitet, regi og manus tilhører det absolutte lavmål i filmhistorien. Det er så dårlig at det i perioder blir bra. Man kan le rått av noen pinlige dialoger og hysteriske forsøk på å vise frykt eller hjertesorg, men det hele blir trettende ganske så raskt. Splatter-effektene er ganske overbevisende, budsjettet tatt i betraktning, men filmen gjør en utrolig tabbe ved å servere det beste drapet helt i starten for så å spre resten av den blodige handlingen syltynt utover. Filmens eneste scene med reel suspens består av å ha Playboys playmate of the month, Connie Mason, til å legge seg selv ned for hugg på et improvisert alter mens morderen sakte nærmer seg punktet hvor hun skal slaktes. Scenen er relativt godt bygd opp, men klarer ikke å veie opp for skuffelsen ved at de blir avbrutt. De idiotiske etterforskerne har omsider klart å pusle sammen det opplagte og ankommer tidsnok til å jage etter morderen i en av de kjedeligste jakt-sekvensene i filmhistorien. 4 poeng. Vurdert av Arne Kristian Lindmo (22.03.16)

Det er vanskelig å si noe bra om Blood Feast. Manuset er søppel, kameravinklene er i beste fall tilfeldige og kulissene er drit. Musikken er et makkverk og skuespillerne aner ikke hva de holder på med. Det er en underdrivelse å si at ikke en eneste replikk er levert med troverdighet. Den eneste underholdningsverdien ligger i de tidlige blodige effektene, som er interessante mest fordi de er så gamle, og i at skuespillet kan sies å være så dårlig at det i seg selv er bittelitt underholdende. I 10 minutter. Så blir alt bare traurig. Det kan godt være at filmen er viktig for splatterfilmens utvikling, men i 2016 er den bare ikke underholdende - og omtrent 50 minutter for lang. 3 poeng. Vurdert av Thomas Overvik (22.03.16)