GASLIGHT

Hadde premiere den 4. mai 1944
Regissert av George Cukor
Med Ingrid Bergman som Paula Alquist
Med Charles Boyer som Gregory Anton
Med Joseph Cotton som Brian Cameron
Med May Whitty som Miss Thwaites
Med Angela Lansbury som Nancy
Original svensk aldersgrense: 15 år
Budsjett: Ukjent

Solid psykologisk thriller med et glimrende ensemble av skuespillere. Spesielt Ingrid Bergman skinner stort i rollen som den vakre, godhjertede og nyforelskede (men noe naive) Paula. Hennes langsomme mentale forvitring er svært troverdig og er filmens kvalitetsmessige bærebjelke. Resten bærer preg av sin tid. Charles Boyer hamrer løs på den samme noten hele filmen igjennom og blir aldri særlig interessant som karakter. Joseph Cottons Brian er en standard, noe stiv, klassisk knekt i skinnende rusting, som sakte kommer galopperende til unnsetning i filmens andre halvdel. May Whitty spiller en fullstendig overflødig karakter (riktignok på en god måte) som er ment å tilføre humor, mens Angela Lansbury leverer den andre glimrende spilte karakteren, skjønt i det som aldri blir noe mer enn en liten birolle. Problemet med filmen er todelt, for det første så er alt svært, svært forutsigbart. Vi ser plottet brette seg ut lenge før det er meningen (eller ønskelig). Da er det lite mystikk og spenning igjen til å holde på interessen underveis, og for det andre så virker skurkens strategier for å oppnå det han ønsker som fryktelig tungvinte, vanskelige og unødvendige. Tilfredstillelsen jeg forventer ved filmens teppefall uteblir. 6 poeng. Vurdert av Arne Kristian Lindmo (22.03.16)

Gaslight er en svært solid psykologisk spenningsfilm med mange kvaliteter, men også noen klare mangler, som hindrer den fra å bli så god som den kunne vært. Jevnt over er skuespillerne enormt gode, både i små og store roller, men særlig Bergman stråler i hovedrollen. Jeg har ingen problemer med å tro på at dama er blitt manipulert fra sin forstand. Litt verre er det å kjøpe Boyer - mannen med verdens mest omfattende plan for noe som kunne vært løst med et enkelt innbrudd. Selv om han har en fornøyelig kald karisma, kjøper jeg ham ikke som den mestermanipulatoren han liksom skal være. Han fremstår til tider som for ukontrollert, og det virker  usannsynlig at ikke noen i huset skal lukte lunta og skjønne hva han holder på med. Det tapper også litt lufta ut av filmen at han klart oppfattes som en skurk med skjulte motiver allerede etter noen sekunder på skjermen, og man forstår svært tidlig hvor det bærer og hvordan ting henger sammen. Litt mer subtilitet og tvil rundt realitetene i Paulas sinnstilstand ville tjent filmen. Likevel er håndtverket jevnt over mer enn solid nok til at de nesten to timene filmen varer går kjapt unna. 7 poeng. Vurdert av Thomas Overvik (22.03.16)